E4 Styrk Edvardson Fjærtoft

E4 Styrk Edvardson Fjærtoft (14.2.1893 i Jondal – 13.3.1990 i Sveio)

Gift 1924 med Magnhild Endresen        (02.11.1893 – 14.06.1974).

Magnhild var eldste datter av Utskiftingsformann Endre Endresen (1860-1950) og Marie Lambrigtsdtr. f. Skålnes (f: 1865). Begge var født i Skånevik, men flyttet til Bergen rundt 1894.

Styrk begynnte å arbeide hos sin far den 02.10.1907. Han gikk på politiskole i Oslo rundt 1920. Styrk ble lensmann i Sveio (Sveio, Vikebygd, Valestrand herreder) i 1921, etter sin far.

En av hans hjertesaker utenom lensmannsyrket var kraftforsyninga. Han satt som styreformann både i Sunnhordland Kraftlag og Karmsund Kraftlag i mange år. Han gikk av som styreformann i juni 1983, 90 år gammel. Som 89-åring var han fortsatt aktiv og skriver:

"Eg er gamall og mett av dage, men eg har so mykje ugjort at eg gjerne vil ha eit par aar til aa virka med tanke paa aa faa ferdig mangt og mykje som ligg ugjordt. Eg har spreidd meg formykje og har havt forlite hjelp paa mitt kontor gjenom heile mitt liv. Dei siste snart 21 aar har eg ingi kontorhjelp havt, har maatte utføra alt "negerarbeid" sjølv, dette ved sida av aa vera paa reis aarleg i desse meir enn 20 aar, fraa 150 til over 200 dagar kvart aar".

Styrk er Ridder av St. Olavs orden for samfunnsnyttig arbeid.

Barn:

E41      Marit            f: 1925

E42      Inger            f: 1927

E43      Edvard          f: 1929

E44      Magnhild       f: 1931

E45      Endre           f: 1934

Styrk som reder

Som sin far, så hadde også Styrk andre forretninger utenom lensmannsyrket. Han drev blant annet fraktebåten Bømmelfjord i 1924. Det var det året han telegraferte til sitt søskenbarn Gunnar Fjørtoft (L3): "Har du høve til å ta skipperjobben på seglskuta "Bømmelfjord" til Island? Styrk."

Utdrag fra Gunnars Fjørtofts notater:

Dette var heilt uventa. Ei seglskute er ikkje så beint fram å navigere, og dertil var det lenge sidan eg stod på eit seglskutedekk. Far hadde sagt ein gong: "Slik som dagen er, skal styringa vere." Dette gav meg både mot og trøyst. "Bømmelfjord" låg i Haugesund, der skulle den omordnast frå å vere i fraktfart på England og turar inn i Østersjøen til garndrivar etter sild ved kysten av Island. Saman med bestmannen, Hans Eiken, skulle eg få skuta ordna til påtenkt drift.

Skuta var gammel og dårlig. Gunnar ble overrasket over at sjøkontrollen i Haugesund godkjente den. De dro til Island og saltet sild. Om hjemkomsten skriver Gunnar:

Vi kom oss så langt at vi hadde berre omlag to mil att til Haugesund. Då small det opp med ein sværande nordvest storm. Eg trur at vinden var oppe i orkan styrke. Vi kom oss inn på ein plass som heiter Møkstervåg, to mil nord om Haugesund. Styrk ynskte oss hjarteleg velkomne, og var særs glad for at vi hadde kome oss inna den fæle stormen. Han kunne trøyste oss med at sildeprisen var høg, så resultatet av turen vert alle tiders.

Vi hadde ikkje rekna med at vi skulle få silda betalt med 95 øre kiloen. Det vart ein svær tur etter den tids målestokk. Kvar mann fekk ein netto lott på kr. 2.000. Og på meg som skipper vart inntekta kr. 3.400. Med takk og ærefrykt tok eg i mot desse kjærkomne pengane. Eg visste at Kleiva no førebels var redda.

Gunnar reiste hjem til Fjørtoft i jula, men ble der ikke lenge:

Tredje juledag fekk eg telegram frå reiaren min, han Styrk Fjærtoft, at eg måtte kome så fort eg kunne, og like før nyttår kom eg til Førde der Styrk budde. Det var ein påtenkt ekspedisjon til Finnmark eg skulle vere med å planleggje. Eg med "Bømmelfjord" skulle kjøpe fisk å salte ombord. Han hadde ei motorskute, "Velkomen", som skulle bli utstyrt med linebruk og drive fiske på Finnmarka. Fisken dei fiska vert då å levere til "Bømmelfjord". Dertil skulle "Bømmelfjord" ha med seg på dekk to opne motorbåtar. Dei skulle bli utstyrt med linebruk. Dei påtenkte motorbåtane hadde han enno ikkje fått tak i. "Men," sa han, "eg har alt ein på handa. Du får sjå på den, og då får eg høyre kva du meiner." Det var travle dagar, men Styrk var ein alle tiders kar å arbeide saman med, så alt gjekk knirkefritt. Det gjekk tålig bra med arbeidet for å få skuta klar. Styrk hadde sjølv tynnefabrikk, så vi slapp å fare på vidda etter tynner.

Ein dag låg skuta ved kaia klar til start. Om kvelden skulle eg sjølvsagt opp til Styrk å prate og kose oss litt før eg tok av garde. På halve vegen ned til kaia stoppa han Styrk. Eg såg på han at det var noko han bar på inne i bringa som han hadde vondt for å få ut. "Du må ikkje bli fornærma og ta deg nær av det eg no kjem med. At du er kompetent til å føre skuta, det har du bevist, og di ærlegheit set eg høgst. Du er ikkje berre syskenbarnet mitt. Nei, eg held deg for ein kjær bror." Så vart det eit lite opphald, og det nytta eg til å svare. "Ein liknande vitnemål, skal du få av meg." "Gunnar, du har berre ein feil. Du ser ikkje etter tinga ombord." "Har du Styrk grunn til å kome med ein slik merknad? Eg tok "Bømmelfjord" i Haugesund og sigla over til Island. Skuta var i slik forfatning at sjøkontrollen i Ålesund hadde ikkje slapt ho utfor skjera ein gong. Mannskapet spurde meg kor eg hadde vore i lære som kunne akseptere alt. Eg har aldri tenkt meg at du hadde grunn til å kome med ein slik åtvaring. Nei, du har fått denne meldinga gjennom ei vond og urein kjelde, og no må du leggje alle kort på bordet. Før eg reise, vil eg ha dette klart." "Det var ein Fjørtoft-mann som stakk inn i øyro mi dette," kom det stilt frå han Styrk. "Kva heiter så denne Fjørtoft-mannen?" "Det kan eg diverre ikkje fortelje. Eg har lova å ikkje nemne det til deg.

"Dersom eg no ikkje låg klar for å segle på tur, ville eg med ein gong gå på land og ikkje kome ombord att før du hadde fortalt meg namnet på denne bra mannen, som framfor alt skal vra ein løyndom.

No fekk eg ein tung stein lagt til børa, som var tung nok før. Er ikkje fjørtoftingane nøgd med den degradering eg fekk kjenne på kroppen heime, men må fylgje etter meg heilt til Haugesund? Svevnen ville ikkje innfinne seg. Eg prøvde å skyve det bort, men det kom att. Det var ein trøytt og sliten skipper som tørna ut om morgonen for å ta fatt på den verste og mest spanande reise eg har hatt i heile mitt liv.

Styrk hadde hyret en norlending som kjentmann. På veien til Øst-Finnmark fikk de uvær og det viste seg at norlendingen både var ukjent med leia og skapte problemer om bord. I Vardø sendte Gunnar telegram til Styrk: "Breivik umogeleg, øydelegg forholdet om bord. Kva skal gjerast?" Svaret fra Styrk var kort: "Få han straks i land".

De drev fiske og på hjemturen fikk de så dårlig vær at det var like før båten gikk tapt. Det ble en strabasiøs tur mot Haugesund, og nest siste stopp ble Førde hvor Styrk bodde. Gunnar skriver:

Det er laurdag, og Førde er ein fin ankerplass. I morgon tek vi oss ein tur til hytta til Styrk. Då tenkjer eg at det vonde vi har gjennomgått på overseglinga, vert gløymt. Så vil eg ta meg eit vask og like eins skal barberkniven fram.

Vi tørna kloss opp til kaia hans Styrk, og om ikkje lenge vart det folksamt på kaia. Alle bad oss velkomne.

Vi fekk no eit heilt strev med å rydde opp og ordne både i lugar og kahytt. Men før kvelden kom, var alt i normal orden igjen. Denne natta vart ei av dei ugløymelege, still og fredeleg, ikkje ein lyd og ikkje ei rørsle. Ein kunne tru at de berre var ein draum. Det var ein fred som overgjekk all forstand, som det står i skrifta.

Sundag morgon då eg kom på dekk, var det sol og klår himmel. Alt låg godt til rette for ein vellukka dag. Fyrst skulle heile mannskapet opp til Styrk til middag. Så var det planen som skulle realiserast: tur til hytta. Dit var det ein veg på to timars gange gjennom skog og mark til eit stort vatn. Der var hytta plassert like nede ved vatnet. Der var ei lita kai der det låg ein robåt fortøya. Fiskegarn hang oppe i eit lite skur, og vatnet var nokså rikt på fisk. Hadde ein lyst på ein fersk fiskebit, var det berre å dra ut med garnet. Omn og kokesaker var i orden der i garden.

Store-Martinus tok over ein grammofon og sette seg ut på ein liten altan. Platene var den sorten han likte som best, gamal dansemusikk, ja, til og med Bolstad-slåttar.

Deretter ble det ny tur til Island. Gunnar skriver:

Det såg mørkt ut for gamle "Bømmelfjord" under overseglinga. Ville skuta med sine 54 år bakom seg klare påkjenninga denne turen? Ho var den siste viking som tok seg over til Island og attende til Noreg med berre segl. Dette ver i året 1925. Tross sin høge alder gjorde ho ikkje skam på sin stand og sine systre som i farne tider har farta rundt på alle verdshav. Med kraft av sine kvite segl er Noreg kjent og akta over heile verda som sjøfarts- og fiskerinasjon. Du burde, som det står i songen, hatt ditt namn i gull. Det var i sanning ein ærefull slutt.

Eg sa frå til Styrk at no var eg ferdig med seglinga. "Før vi skiljast vil eg takke for det gode venskapelege samarbeidet. Eg har så umåteleg mykje å takke for. Det har endra situasjonen frå økonomisk undergang til atterreising av normale forhold." Aldri vert desse to åra gløymt. Dei skal altid verte dei venaste glimesteinane i mine minner frå farne dagar.

Seilskutelivet var over, men Gunnar klarer ikke helt å bryte med Styrk:

Å skiljast vart ikkje lett. Eg trur at Styrk kjente det på same måten.

Før eg tok på heimturen, spurde Styrk meg om eg kunne tenkje meg ein tur med "Velkomen" til Finnmark på torskefiske. Det var berre ein hake: Eg hadde lovt å slutte i reiarlaget hans, dersom eg ikkje fekk namnet på fjørtoftingen som hadde gitt meg det ugløymelege skussmål at eg ikkje såg etter tinga ombord. Men Styrk hadde eg blitt umåteleg glad i. Det å seia nei vart for hardt for meg. Eg lova å kome attende til Førde over nyttår og ta fatt på utrustinga.

Finnmarksturen var vellukka på alle vis – full last med saltfisk. Det meste av fisken hadde vi teke på juksa.

Omkring mitt i turen skrev eg eit brev til Styrk. Eit av dei tyngste breva eg har skreve. Der sa eg frå at når denne turen er slutt, gjer eg alvor av løfte mitt og sluttar. Eg går ut frå at du framleis ikkje let deg rokke, men held tett og ikkje blottar fjørtoftingen. Eg vil ikkje klandre deg for dette at du nektar å vere løftebrytar, men eg er runnen av rota til same tuntreet, og har difor arva same innstilling.

Styrk som industrimann

I Norsk Hydros jubileumsbok "Av egen kraft" – Hydro Aluminium Karmøy Fabrikker 1963-1988, har Styrk fått en bred omtale, her er tatt inn noen avsnitt:

"Bak enhver historie ligger det gjerne et utall tilfelldigheter og et hav av HVIS og IKKE. Historien om Alnor Aluminium Norway A/S som ble til Norsk Hydro a.s Karmøy Fabrikker som ble til Europas største aluminiumsverk, er ikke noe unntak. Hvis for eksempel ikke Sveio-lensmannen, Styrk Fjærtoft, våren 1958 på styremøte i Karmsund Kraftlag hadde spurt om noen visste hvor mange som var arbeidsledige i distriktet og hadde fått til svar at det iallfall var hele tusen uten arbeid i Karmøy, ville Norsk Hydro ikke ha reist sitt nye aluminiumsverk på Karmøy. For det kunne jo for eksempel ha skortet en del både på mot og vilje. Hvis det ikke hadde vært nettopp Sveiolensmannen, den samfunnsengasjerte bulldoseren, som hadde stilt spørsmålet. En dynamisk kraft som visste å gjøre noe med et svar når han fikk det."

og om kraftsamarbeid…..

Men det var andre steder i distriktet man allerede var i full gang med et seriøst og grundig vurdert og gjennomarbeidet opplegg for storindustri. Og som skulle få avgjørende betydning for Karmøy. Sentralt sto Sveio-lensmannen, Styrk Fjærtoft, som tidlig hadde gjort seg følgende fem viktige iakttakelser:

Gårdsbrukene var små og forholdene vanskelige fordi de kontantene man trengte kom fra arbeid i Haugesund og fra sjøen. Det gikk nok godt i gode tider, men de første som fikk svi og ble sagt opp når tidene ble dårlige, var folk fra bygdene.

Rasjonaliseringen i jordbruk og fiske måtte føre til enda større avskalling i sysselsett- ingen. Det gjorde ikke fram- tidsutsiktene bedre.

Man trengte storindustri. For å få dette måtte kommunikasjonene bli bedre og bygges ut i perspektiver som favnet over større områder som hørte naturlig sammen.

Og det måtte skaffes til veie elektrisk kraft nok, ikke bare til kjøkkenet, men for nye arbeidsplasser i en målestokk som monnet og som var attraktiv nok for industrireis- ing av det solide slaget.

Gunnar Knudsens framsyn og tanker fra 1892 hadde slått rot også i Sveio-lensmannen. Og Norsk Hydro skulle bli den som fullbyrdet ikke bare hans, men Karmøys og hele Legionens drøm om solid og fremtidsrettet storindustri. Og den som satte påstanden i den Knudsenske jomfrutalen om at «kraft i form av elektrisitet uten vesentlig krafttap kan overføres på betydelige avstander ut ilivet. Og som enn videre viste at det slett ikke var nødvendig å legge industrien inne i trange fjorder og oppunder høye fjell for å komme vann- kraftkildene så nær som mulig.

Styrk Fjærtofts innsats når det gjelder Sunnhordland Kraftlag, Karmsund Kraftlag og hans kraft- politiske innsats i det hele tatt, er legendarisk. Og uvurderlig. Hans kamp for stamlinjene i den forbindelse likeså. En kan jo bare minne om daværende industri- minister Kjell Hollers ord iStortinget under Husnes-debatten: "Uten stamlinjene absolutt intet Husnes - og det er liten sannsynlighet for at Norsk Hydro hadde latt seg formå til å reise storanlegg på Karmøy».

Styrk Fjærtoft var blitt kjent med Norsk Hydros Rolv Heggenhougen, som ikke bare var teknisk direktør og senere sjef for Hydros el-kraftdivisjon, men som også var formann i styret for Samkjøringen. De hadde møttes regelmessig i Studieselskapet ved Sør-Norge Vannkraft siden 1955 og hvor drøftingene vesentlig gikk på kraftutbygging og industrireising. At Fjærtoft her i diskusjonene og samtalene spesielt siktet seg inn på Røldal-Suldal-kraften, som Hydro hadde sikret seg og som Fjærtoft så for seg anvendt nettopp i Sunnhordland og Nord-Rogaland, skal vel ingen være i tvil om. Og han så snart for seg at et samarbeid med Hydro var én veg å gå dersom det skulle lykkes å skaffe storindustri til dette området. Men det var også under disse møtene han ble klar over at et stamlinjenett vest-øst ville bli helt avgjørende. Og det var en bøyg som ikke var så enkel å overvinne på Vestlandet, hvor frykten for at et stamlinjenett bare ville føre til at kraften tok én veg, nemlig østover, var inngrodd og rotfestet. Men - etter mye kamp og mye motstand, og hvor Fjærtoft sto sentralt, den 15. januar 1960 på et møte i Haugesund sa alle som tidligere hadde vært imot ja. Og et eget utvalg ble satt ned for å arbeide videre med realiseringen av stamlinjesaken.

Et avgjørende skritt med sikte på reising av storindustri på haugalandet var tatt.

Styrk satt så lenge som styreformann at han ble en levende legende som det gikk vandre­historier om. Det ble sagt at Styrk i sine siste år som styreformann ikke lenger sa "når eg døyr", men bare "hvis eg døyr". Han hadde glimt i øyet til det siste. Da vi satt på rutebil­stasjonen i Porsgrunn og Styrk ventet på bussen til Treungen, sa min lille sønn: "Du er gammel du". Styrk som da var vel 90 år så guttungen rett i øynene og sa: "Eg er ikkje gamal, eg er steingamal".

Det siste brevet

Jeg (Gunnar Kongshaug) korresponderte med Styrk i nesten ti år om slekt og annet. Han var alltid levende opptatt av kraftsaka, Hydro og slekta. I sitt siste brev til meg (20.05.1987) skriver han:

"Du sende meg julehelsing og gav med same interessante opplysninger om Hydro. Eg burde ha sendt brev attende straks, men diverre var eg ikkje i form. Helsa har svikta; mitt minne er merka av aar og alder, og med alder av over 94 aar kan eg ikkje venta paa dette sjølv om det er vemodsfullt. Og det er ikkje lett aa leva under tilhøve daa interessene for samfundsspursmaal og ellers spursmaal ein i farne dagar har interessera seg sterkt for framdeides er so aa seigja dagleg gjest i eins tankar.

Mi tid er ute! Eg har aa taka konsekvensen av dette.

Men dette med slektsgranskinga og utgjeving av slektsbok bør gjenomførast. Her er Du, kjære Gunnar, mannen! … Men legg ikkje arbeidet ned! Du har starta godt! Men arbeidet maa gaa vidare! Lykke til! Hjarteleg helsing. Styrk Fjærtoft."

Styrk og Magnhilds etterkommere

E41      Marit Fjærtoft Vik                                  f: 29.11.1925

Gift 05.08.1950 med Reidar Vik                 f: 10.08.1926 i Øystese.

Marit har vært lektor, spesialpedagogisk rådgiver og Reidar er spesialist i allmennmedisin. Privatpraktiserende lege på Tasta i Stavanger 1953 – 2000.


E411    Hogne Vik                                               f: 04.12.1952

Professor dr. med.  Bosatt i Bærum.

Gift 1.g. med Magnhild Ofstad f: 03.09.1953

Gift 2.g. med Anne Bjørneby Vik             f: 31.05.1949

E4111  Brage Ofstad Vik                                     f: 13.03.1980

E4112  Vemund Ofstad Vik                                 f: 01.02.1981

E4113  Idun Ofstad Vik                                       f: 07.02.1985

E4114  Sigrid Bjørneby Vik                                  f: 19.04.1992

E4115  Hedda Bjørneby Vik                                 f: 26.06.1995


E412    Magnhild Vik                                           f: 27.11.1955

Gift 20.5.1989 med Tormod Andrew Furuseth f: 21.06.1952

Tormod er avdelingsdirektør ved Høgskolen i Oslo.

E4121  Hanna Vik Furuseth                                  f: 30.07.1990

E4122  Sondre Vik Furuseth                                 f: 23.05.1993

 

E413    Marta Vik Valen Sendstad                           f: 05.03.1958

Gift 1.7.1978 med cand. teol Ådne Valen-Sendstad

E4131  Marit Valen-Sendstad                               f: 20.04.1981

E4132  Janne Valen-Sendstad                              f: 21.10.1983

E4133  Lise Valen-Sendstad                                 f: 30.01.1997

 

E414    Styrk Fjærtoft Vik                                    f: 22.02.1966

Gift 1988 med Frøydis Nordgård Vik          f: 22.04.1966

E4141  Ingrid Nordgård Vik                                   f: 19.04.1989

E4142  Øystein Nordgård Vik                                f: 10.07.1992

E4143  Åshild Nordgård Vik                                   f: 26.04.1994

 

E42      Inger Fjærtoft Lalim                                f: 14.09.1927

Gift 21.7.1951 med Peder Lalim             (18.12.1919 Høre i Valdres  - 20.04.2013 i Stavanger) 

Inger har vært adjunkt og spesialpedagog. Peder har vært rektor.


E421    Torstein Lalim                                          f: 15.01.1958

Gift 29.6.1985 med Helen Bjørnøy           f: 18.02.1954

E4211  Marta Bjørnøy Lalim                                f: 02.02.1986

E4212  Ivar Bjørnøy Lalim                                   f: 03.03.1987

E4213  Tora Bjørnøy Lalim                                  f: 01.05.1989

E4214  Ingvild Bjørnøy Lalim                               f: 27.10.1992

 

E43      Edvard Fjærtoft                        f: 04.11.1929 - 26.03.1992

Gift 07.08.1954 med Inger Askeland Fjærtoft f: (30.08.1929 på Voss - 02.09.2011 i Steinkjer).

Edvard var Fylkeslege i Nord-Trøndelag.

Helsedirektør Torbjørn Morks minneord om Edvard

Aftenposten 31.03.1992:

Torsdag 26. mars kom budskapet om at fylkeslege Edvard Fjærtoft var gått bort, 62 år gammel Edvard Fjærtoft tok medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Bergen i 1956. Det var innen samfunnsmedisinen han ville bruke sine evner, og fra 1958 var han i 12 år distriktslege i tre kommuner på Vestlandet. Det ga ham inngående kjennskap til legevilkår og helseproblemer hos bønder, fiskere og industriarbeidere. Det ga ham også erfaring om de utfordringer og oppgaver som møter leger og andre helsearbeidere ute i landets kommuner. Med permisjon fra stilling som distriktslege tjenestegjorde han en tid i Helsedirektoratet før han eter studier ved Harvard universitetet i Boston, USA tok graden Master of Public Health i 1967. Det var en samfunnsmedisiner med solide teoretiske kunnskaper og bred praktisk erfaring som i 1970 ble utnevnt til fylkeslege i Nord-Trøndelag.

Norsk helsevesen har i de vel 21 år Fjærtoft hadde sin embedgjerning i Nord-Trøndelag, vært preget av rask utvikling og gjennomgripende reformer. Som statens representant har fylkeslegen en rolle både som tilsynsmyndighet og som faglig rådgiver for fylkeskommune, kommuner, helsepersonell og befolkning.

Skal man lykkes med dette, kreves det mer enn faglige kunnskaper. Edvard Fjærtoft hadde i tillegg de menneskelige egenskaper som inngir tillit og skaper et godt samarbeidsklima: et åpent sinn, respekt for andres meninger, vilje og evne til å søke samlende løsninger. Det er ikke minst takket være ham at Nord-Trøndelag kan stå som et mønsterfylke når det gjelder å samle forskjellige offentlige instanser, frivillige organisasjoner og helsearbeidere til felles innsats for helse og helsearbeid.

Edvard Fjærtoft var en god talsmann for Nord-Trøndelag overfor Helsedirektoratet og Sosialdepartementet. Samtidig var han som statens representant i fylket en verdig bærer av det beste i vår embetsmannstradisjon. Nord-Trøndelag var hans faste base, men han var alltid villig til å gjøre en innsats også på det nasjonale plan og den internasjonale arena. Et stort antall nasjonale styrer, råd og utvalg hadde gjennom årene nytte av hans kunnskaper og erfaringer, hans klokskap og store arbeidsevne. Edvard Fjærtoft satte spor etter seg i helsevesenet langt ut over Nord-Trøndelag grenser. Også i internasjonalt samarbeid om helsespørsmål representerte han Norge på en måte som avtvang beundring og respekt. Sjelden var en heder mer velfortjent enn da han nylig ble tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull.

Men Edvard Fjærtoft var noe mer enn lojal og dyktig embedsmann. Det sier mye om mennesket Edvard Fjærtoft at etter at han ved årsskiftet fikk diagnostisert den sykdom som tok hans liv, brukte han av sine siste krefter og den kort tilmålte tid til å gi inspirasjon, råd og veileding til dem som skal føre hans arbeid ved fylkeslegekontoret videre.

Vi som siden unge år ikke bare har vært kolleger og samarbeidspartnere, men også nytt godt av hans vennskap, kan i dag vanskelig fatte at Edvard er borte. At vi aldri mer skap oppleve hans lune smil og faste håndtrykk, når vi møttes, hans glade latter i godt lag og hans varme omsorg når det trengtes mest. Mot slutten av sitt liv tok han avskjed med oss med en ro og verdighet som bare indre styrke og trygghet kan gi. I vår sorg ved hans bortgang søker vi lindring i de gode minnene om en trofast venn og et stort menneske.

Utdrag fra Arvid Erlandsens minneord

Lørdag 28.03.1992:

Det var så mange som trakk veksel på Edvard Fjærtofts kunnskaper, hans innsikt i fagområdene – noe han kombinerte med en enestående medmenneskelighet, hjertevarme og personlig nærhet til såvel pasienter som medarbeidere i helsetjenesten over alt i Nord-Trøndelag. Edvard Fjærtoft kom til å engasjere seg i både forsøks- og utviklingsarbeid i fylket, samtidig som han hadde internasjonale verv. Lokalt ser vi på spennvidden fra det å være drivkraft i oppbyggingen av et moderne sykehusvesen i Nord-Trøndelag til prosjektet "Den nye staten". Han var med når utredningen om en hjelpemiddelsentral skulle legges fram, han stod midt oppe i arbeidet med en ny lov om pasientrettigheter, og han var med når tiltak skulle settes inn for å begrense skadene etter Tsjernobylulykken.

For at dette og mer til ble han i forrige uke i forbindelse med markeringen av Nord-Trøndelag fylkeslegeembete gjennom 40 år, hedret med Kongens gull.

 Det er satt sluttstrek for et utrolig aktivt liv. Et liv fylt med oppgaver, men for Edvard Fjærtoft var det likevel nærheten til og omsorgen for familien som var ankerfestet. Han ble i 1954 gift med Inger, født Askeland, og fire barn vokste opp i heimen.

En ny vår er i emning. Han fikk ikke oppleve våren i Skjæra – inne i den nord- trønderske fjellheimen skal han ikke lenger tråkke på gjengrodde stier under høstjakta der flammende lier og villmarksusen var med å gi ham styrke til de store hverdagsoppgavene.

Flagget på halv stang. Det er Nord-Trøndelag som bøyer sitt hode i sorg, men også i dyp og ærbødig takknemlighet.


E431    Styrk Fjærtoft                                          f: 16.02.1957

Gift med Nina Rodum Fjærtoft

E4311  Eirin Fjærtoft                                           f: 13.11.1987
E4312  Vilde Fjærtoft                                           f: 14.06.1990

E 4313 Edvard Fjærtoft                                        f: 30.03.1998


E432    Bjarne Johan Fjærtoft                               f: 14.05.1959

Gift 2001 med Mona Rise                          f: 05.08.1968

E4321  Vetle Fjærtoft                                           f: 09.11.1999


E433    Hild Fjærtoft                                            f: 02.05.1963

Gift med Tor Andersen

E4331  Edvard Fjærtoft Andersen                         f: 13.08.1994

E4332  Sigurd Fjærtoft Andersen                          f: 30.08.1998

E4333  gutt                                                       f: xx.05.2001


E434    Frode Fjærtoft                                        f: 06.11.1966

Gift 2000 med Inger Skogheim

E4341  Ylva Skogheim Fjærtoft                           f: 02.10.1998

E4342   Peder Skogheim Fjærtoft                          f: 04.03.2003

 

E44      Magnhild Fjærtoft Trondsen                    f: 06.04.1931 - 200x

Magnhild ble til daglig kalt Liti.

Gift 02.06.1962 med lensmann Johan Trondsen f: 26.07.1922 Treungen i Nissedal.

Johan Trondsen var mange år lensmann i Nissedal i Telemark. Han hadde også en rekke politiske verv. 21.09.1984 skrev Telemark Arbeiderblad:

"Johan Trondsen har vore med i Nissedal kommunestyre i 28 år inntil han no ved siste valet sa frå seg attval. Han har vore 20 år i formannskapet, 16 år som ordførar og 4 år som varaordførar. I Telemark fylkesting har han også hatt sete i 16 år, mesteparten av tida som medlem av fylkesvalet og siste periode som fylkesvaraordfører. På ei tilsteling som Nissedal formannskap i går kveld skipa, tildela Norske Kommuners Sentralforbund sitt heidersteikein for langvaring fortjenstful virke. Ordføreren ga Trondsen mange lovord for det store og krevende arbeid han hadde lagt ned, samstundes som han også hadde skjøtta sitt yrke som lensmann til beste for heile bygda. Han overrekte ein stor og vakker blomstebukett til Magnhild Trondsen og takka henne hjarteleg frå formansskapet og heile bygda for alt ho gjennom sitt samliv med Johan Trondsen hadde forsaka medan mannen hennar var ute i kommunale og fylkeskommunale gjeremål. Magnhild Trondsen takka rørt for blomar og godord i en frisk og fengande tale."

 

E441    Svein Fjærtoft Trondsen                           f: 22.05.1963

Gift 28.5.1994 med Elin Marcussen

E4411  Anne Trondsen                                         f: 02.04.1997

E4412  Nina Trondsen                                          f: 30.03.2000


E442    Mari Fjærtoft Trondsen                            f: 28.06.1965

Gift med Ivar Aage Jansen                        f:

E4421  Eivind Fjærtoft Jansen                               f:

E4422  Hilde Fjærtoft Jansen                                 f:


E443    Styrk Fjærtoft Trondsen                             f: 23.06.1969


E444    Bjørg Trondsen Bang                                   f: 07.01.1976

Gift 2000 med Sverre Døvre Bang fra Volda  f: 31.07.1977

 

E45      Endre Fjærtoft                                           f: 05.07.1934

Gift 20.05.1961 med Gunvor Steffensen      f: 09.02.1934 på Stord.


E451    Marie Fjærtoft Heir                                  f: 28.06.1962

Gift med Stig Heir                                   f: 19.04.1961

E4511  Håkon Fjærtoft Heir                                 f: 25.04.1988

E4512  Nina Fjærtoft Heir                                    f: 17.05.1990

E4513  Ingrid Heir                                                f: 04.08.1994


E452    Lars Fjærtoft                                            f: 04.03.1964
                  
           Samboer med Anita Nese                      f: 30.12.1979

E4521  Endre Mikael Fjærtoft                                f: 02.10.2015  


             

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Magnhild Vik | Svar 29.03.2019 10.36

Hei!

Jeg ser at Hanna Vik Furuseth, E 4121, er oppført med feil fødselsdato.
Hun er født 30.07.1990.

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

I dag | 08:01

Denne om Edvard er fortsatt feil

...
05.05 | 20:19

Onkel Edvard døde 31.07.93 - dødsdat er altså feil. Han bodde i de ti siste årene av sitt liv i Berlevåg. Han var opptatt av alt som skjedde helt til det siste

...
29.03 | 10:36

Hei!

Jeg ser at Hanna Vik Furuseth, E 4121, er oppført med feil fødselsdato.
Hun er født 30.07.1990.

...
12.11 | 10:45

Hei!
Tone Ekerholt som jeg var gift med, døde 24.september 2016
Hilsen E 712 Sverre Nesheim

...
Du liker denne siden