E1 Ivar Fjærtoft

E1 Ivar Fjærtoft (19.8.1887 i Voss – 12.9.1954 i Ålesund)

Ivar Fjærtoft

Ivar begynte allerede som 10-åring å hjelpe til på lennsmannskontoret. I følge "onkel" Styrk førte guttene bøker over alt som gikk med båtene, og gjennom det arbeidet fikk de svært god trening i behandling av tall. Arbeidet hos faren måtte passes sammen med skolearbeidet.

I 13 årsalderen var Ivar kommet så langt at han var funnet kvalifisert til på egenhånd å foreta tjenestereiser. 15 år gammel ble han edfestet som stevnevitne i Jondal.

Ivar var noe usikker på hvilket yrke han skulle velge, og i 1903 sa faren at han nå fikk velge mellom å søke en ledig stilling hos lensmannen i Tana eller å arbeide hos en skipsmegler i Skottland som var venn av faren (satse på skipsmegling). Ivar valgte Tana i Finnmark og dro oppover vel 16 år gammel.

Yrkeskarriere:
·         1902           Kontorist på lensmannskontoret i Jondal
·         1.11.1903   Lensmannsbetjent i Tana (16 år gammel)
·         1.6.1905     Lensmannsfullmektig og herredskasserer i Loppen -Øksfjord (18 år gammel)
·         1906-1911   Lensmannsfullmektig i Tana
·         1.10.1911   Herredskasserer, fattigforstander og 
                        ligningssekretær i Tana
·         1.1.1915     Lensmann i Berlevåg og Gamvik (27 år gammel)
·         1918-1954  Lensmann i Borgund   

Gift 13.06.1915 med Edith Anny Johansen (02.09.1891 i Berlevåg – 16.3.1940 i Ålesund). Edith var datter av Petter Enok Johansen (1847 – 1918) og Marianne Olsdatter (1852 – 1938). Peter kom fra Tromsø og slo seg ned i Berlevåg hvor han etablerte fiske- og tranforretning.

Ivars foreldre dro til Tromsø der Edith og Ivar ble gifte. Foreldrene til Edith kom derimot ikke da Petter Johansen ble syk. Etter bryllupet dro Ivars foreldre til Berlevåg på besøk. I Berlevåg bodde Ivar og Edith i første etasje hos svogeren Arangus Kvello som var gift med Ediths søster Laura. I 1917 bygde de et stort hus. Det var året før de flyttet til Borgund. Edvard Fjærtoft, bror til Ivar, kjøpte huset. Han var året før blitt gift med Dagny Johansen, søster til Edith. Da Dagny døde i 1919 solgte Edvard huset til Laura og Arangus Kvello.

I Borgund leide Ivar og Edith husvære i det store våningshuset i Hansgarden på Lille-Nørve inntil Ivar rundt 1922 kjøpte "Soltun" som ligger like ved Hansgarden. Både Edvard og familien Kvello pleide å reise til Ålesund om vinteren. Edvard dro også til Ålesund da han ble enkemann, og ble der gift for andre gang med en av døtrene i Hansgarden, Petra (Pet) Nørve.

Edith og Ivar fikk fem barn:

E11      Maria   f: 1916

E12      Inger    f: 1918

E13      Egil      f: 1920

E14      Dagny  f: 1926

E15      Edith    f: 1931

 

Østfinmarkens Folkeblad, 14. januar 1915:

Lensmann Ivar Fjærtoft overtok den 1. januar 1915 Gamvik lensmannsdistrikt. Han er kun 27 år gammel, men har allerede et langt virke bak seg som lensmannsfuldmægtig. Allerede i 1902 begynte han som kontorist hjemme hos sin far, lensmann Fjærtoft, Jondal i Hardanger. Siden høsten 1903 har han været knyttet til Finmarkens amt. Han ble fuldmæktig hos Tana lensmann og var hos ham til sommeren 1905, da han blev lensmannsfuldmægtig i Loppen- Øksfjord i Vestfinnmarken og samtidig hermed også herredskasseer i dette herred. Etter et års forløp overtok han sin tidligere stilling som fuldmægtig hos lensmannen i Tana og hadde denne stilling til høsten 1911.

Under vårfisket 1910 fungerte han som oppsynsbetjent i Berlevåg med underliggende vær. Fra 1 oktober 1911 blev han ansatt om herredskasserer, fattigforstander og ligningssekretær i Tana. Denne stilling hadde han til det store Tana herred blev delt i 3 herreder.

Lensmann Fjærtoft har i de stillinger, han hittil har hatt, utvist en interesse og dyktighet, som ikke hører til det alminnelige, likesom han eier en sjelden energi og arbeidskraft. Hans arbeide har alltid været omhyggelig og godt utført. Dertil kommer at han har ervervet sig en allsidig erfaring og et meget indgående lokalkjennskap.

Berlevåg-Gamvik vil uten tvil i hr. Fjærtoft få en meget dyktig lensmann.

Sunnmørsposten 9. september 1918:

I Berlevåg blev der straks lagt sterkt beslag på hans arbeidskraft. Han var således formann i sparebankens direktion, formann i Finmarkens amts lensmannsforening og medlem av direktionen for amtets dampskibsrederi. Fra denne sidste stilling blev han drevet ut av socialisterne. Hr. Fjærtoft er nemlig ivrig venstremann.

Lensmannsarbeidet er i de sidste år blitt fordoblet, men lønnen er forholdsvis beskjeden. Borgunds lensmannsdistrikt er stort og kræver en arbeidskraftig mann.

Idet vi ønsker hr. Ivar Fjærtoft velkommen til bygden, vil vi samtidig ønske Borgund kommune til lykke med den nye lensmann. Men har efter alt at dømme skikkerlig været heldig i valget. For hr. Ivar Fjærtoft er i besiddelse av en sjelden stor arbeidslyst og arbeidskraft som nok vil komme herredet tilgode på flere områder.

Referat fra samtale med "onkel" Styrk 27.10.1979:

"I 1918 telegraferte far Edvard til Ivar og sa at nå måtte han søke den ledige lensmannsstillingen i Borgund. Ivar var sin far lydig og søkte, men han var betenkt fordi han gjorde det veldig godt i Finnmark. I 1917 tjente han 27.000 kroner, og det var mye den gang. I Borgund mente de at han kunne tjene 5.000 kroner. Ivar fikk stillingen, men i Finnmark var han så ønsket at de holt stillingen åpen i et år. Jeg dro til Borgund for å ta imot flyttegodset og fant lensmannskontoret i en dårlig forfatning med fullstendig mangel på arkiv. Ivars bemerkning da han så forholdene var at her ville han ikke være, men han ble overtalt til å være der over vinteren. Straks etter fikk han ansvar for oppgjørsboet etter Severin Roald, det tjente han godt på. Etter et år hadde han tjent 30.000 og bestemte seg for å bli.

I 1921/22 rådspurte Ivar meg om kjøp av eiendommen Soltun i Ålesund til 100.000 kroner, omtrent så mye som han hadde i banken. Eg rådet han til å kjøpe, og straks etter gikk banken konkurs".

Ivar var hjemmefrontens kontaktmann på Sunnmøre og rapporterte til Scheldrup. Han deltok i møte i Oslo hvor alle stilte med svarte hetter over hodet.

Torleiv Høgestøl [E51] og sønnen Egil gikk på Firda gymnas under krigen, og dei ville rømme til Sverige. Ivar fikk hindret at sønnen dro fordi han trodde at han da selv ville bli tatt. Torleiv rømte, men ble tatt. Ivar dro til Innenriksdepartementet i Oslo og fikk vite at Torleiv ville få dødsstraff om saka kom opp. Da saka hans kom opp var imidlertid dokumenta forsvunnet, og eg veit ikke korleis det skjedde.

Ivar hadde som prinsipp aldri å kausjonere eller låne ut penger. Det brøt han en gang da Gunnar på Fjørtofta kom og fortalte at slektsgarden måtte under hammeren om han ikke klarte forpliktelsene. Gunnar fekk låne 5.000 kroner og redda slektgarden".

Kopi av lensmannsbåten til Ålesund

I 1934 fikk Ivar en båt som var bygd i Førde i Hardanger. Den sies å være en kopi av båten til faren Edvard. Da jeg vokste opp med Soltun som "mitt andre hjem" var "robåten" i flittig bruk. Tidlig i tenårene oppdaget fetter Ivar Fjærtoft (E132) og jeg at det hørte mast og seil til båten. Vi fikk våre første seilturer i bestefars båt, men må vel innrømme at det var mer spennende med moderne seilbåter. Det var imidlertid en god start, og ikke lenge etter kjøpte onkel Egil en Grimstadjolle som Ivar og jeg etter hvert vant mange regattaer med.

Bestefar Ivar var aktiv motstandsmann under siste verdenskrig, som "onkel" Styrk fortalte om. Nazistene klarte imidlertid ikke å få noe på Ivar under krigen, så han beholdt sin jobb. I 1943 var nazisten Kvandsheim fylkesmannen i Møre og Romsdal. I oktober 1943 skrev han et brev til Innenriksdepartementet og informerte om Ivar (avskrift som familien fikk etter krigen, NS står for Nasjonal Samling):

"Lensmann Fjærtoft, Borgund. Han er en meget dyktig lensmann, men også en meget farlig mann. Han er slu som få, motarbeider NS hvor han kan, men det har vært umulig å få noe på han, da han er meget forsiktig og holder seg i bakgrunnen. Han er direktør i Borgund Sparebank og har således et godt økonomisk grep på folk som er bankens kunder. Fra NS-hold blir det opplyst at han er den verste motstanderen NS har på hele Sunnmøre"

På Soltun ble det illegalt oppbevart både radio, våpen og ammunisjon. Sjefen for Milorg i Møre og Romsdal var Helge Hagen. I et intervju i Sunnmørsposten i 1970 fortalte han om den spennende og hektiske våren 1945. De levde en omflakkende tilværelse med radio­senderen som sendte meldinger og mottok direktiver fra London. Han sier: "Da tiden var moden, flyttet vi vårt hovedkvarter til lensmannsboligen i Borgund. Her hadde vi den 8 mai gleden av å motta byens lovlige ordfører og en rekke autoriteter, som ble satt inn i situa­sjonen på bakgrunn av de direktiver vi hadde fått".

Minneord i Sunnmørsposten, september 1954:

Ivar Fjærtoft ble i 1918 tilsatt som lensmann i Borgund og her har han hatt et omfattende virke gjennom alle år. Fjærtoft hadde store administrative egenskaper, var meget dyktig og arbeidssom, og tok på seg mange store oppgaver med en energi som måtte avtvinge den største respekt,

Det folkerike Borgund, en kommune i stadig vekst, gjorde seg snart nytte av hans erfaringer og arbeidskraft. Han ble formann i bygningsrådet, brannstyret, i forstanderskapet for Borgund Sparebank og seinere også i bankens direksjon. I 1933 ble han medlem av Gjeldsmeklingsnemda for Vestlandet til ordning av de kommunale gjeldsforhold. Og fra våren 1936 ble han komisjonær for Hypotekbanken og Småbruk- og Boligbanken. I lensmennenes egen organisasjon gjorde han også en stor innsats. I 30 år var han formann i det lokale forening, samtidig som han var medlem av sentralstyret i landsforeningen.

Lensmann Fjærtoft rakk over det utrolige, og han skjøttet sine mange verv med sjelden dyktighet. Han hadde initiativ og handlekraft og evne til å få arbeidet fra hånden. I sin viktige stilling som lensmann i Borgund, et av landets største lensmannsdistrikter, fikk han utrettet mye, og han har satt merker etter seg på mange måter. Særlig la han ned et stort arbeid når det gjelder vegene. Borgund begynte å asfaltere lenge før Ålesund fikk asfalt på sine mest trafikkerte gater, og det var Ivar Fjærtofts verk. Han hadde hovedansvaret for vegene i sitt distrikt og passet nøye på at alt var i god stand. Som med vegene var det også med alt det andre han arbeidet med. Det var orden på tingene, oppgavene ble løst med dyktighet og energi. For noen år siden ble han tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull for sin samfunnsgagnlige virksomhet.

Det er ingen takknemlig oppgave å være lensmann, og det fikk nok også Ivar Fjærtoft merke. Når økonomiske vansker meldte seg kom også lensmannen. Han måtte ivareta det offentliges interesser og det var ikke alltid så lett. Men i alt sitt arbeid var han åpen og ærlig og han sa alltid sin mening. En visste hvor en hadde ham. Han var ofte streng, måtte være det, men der var likevel noe friskt og kraftig over ham som folk satte pris på.

I personlig samvær var han alltid sprudlende og sjarmerende og hadde mange gode venner. Han var også en utpreget hjemmets mann, der saknet etter ham blir meget stort. Borgund har mistet en av sine dyktigste menn, og det blir vanskelig å fylle tomrommet etter han.

Minneord fra Ole Barman

Ivar var aktiv i lensmannslaget i mange år. Da han døde i 1954 ble minneordene skrevet av mangeårig lensmannen i Bærum, Ole Barman (1897-1983). Han var også forfatter og hadde i 1951-1952 permisjon for å være teatersjef på Nasjonalteateret. Barman var sønnesønn av Haram-presten Ole Barman som hadde mye av æren for at Ivars far tok utdannelse. Minneordene i lensmannsbladet var:

Vi fikk er uventet og plutselig budskap. Ivar Fjærtoft var død. Jeg hadde kjent ham så lenge. Jeg husker - ja, det er 36 år siden – det var i 1918. Min far som den gang var sokneprest i Borgund ved Ålesund, kom hjem og fortalte at Ivar Fjærtoft søkte den ledige lensmannsbestillingen. Det var nok god grunn for min far til å feste seg ved at Ivar søkte. Min bestefar som hadde vært sokneprest i Haram, naboprestegjeldet, hadde blant sine mange interesser også den at han drev en slags privatskole på prestegården. Og Ivars far, den senere lensmann Edvard Fjærtoft i Sveio, var blant hans elever.

Det gikk ord om Ivar Fjærtoft som en dyktig lensmann, og man merket hurtig at det var en mann med stor klokskap og en fast hånd som var kommet. Men det var ikke mange årene vi var sammen i Borgund. I 1922 flyttet mine foreldre sydover, og nå skulle det gå 12 år , fram til 1934. Da møtte jeg Ivar igjen. Da var han allerede mangeårig medlem av Norges Lensmannslags sentralstyre og jeg var til stede for første gang i landslaget som nyvalgt medlem av sentralstyret. Vi kom i enda nærmere samarbeid i 1938, da arbeidsutvalget ble opprettet, og i 1950 ble Ivar viseformann. Da jeg var permittert i 1951/52 fungerte han som formann.

Ved siden av Einar Dahl er han den som har deltatt mest i landslagets ledelse i de siste 16 årene siden 1938. Det er landslagets historie i alle disse årene som drar forbi i levende bilder når jeg tenker på Ivar. Men det er også meget mere. Mange års vennskap. En mann med et sinn like åpent og mottagelig som den brede Mørekysten, like blankt og speilende som Sunnmørshavet kan ligge der vårdagene. Likefram, ærlig og velsignet sann..

Jeg husker ham fra de spennende krigsårene. Det er vel de færreste som vet at Einar Dahl og Ivar var landslagets og sikkert mange andre institusjoners kontaktmenn med hjemmefrontens toppledelse. Og siden frigjøringen, da vi overtok laget igjen, ble det arbeid og arbeid igjen for lensmannsstanden. Ivar bodde langt unna, og gudene skal vite at han hadde mer enn nok å slite med, men for landslaget hadde han alltid tid. Hvor han nå tok den fra. Eller kan hende er det noe vi bedre forstår nå.

Som et blankt lys var han. Det brente og ble borte. Slokket med ett. Han sovnet inn så lett og stille som en kjærlig hånd hadde strøket mildt over ham mot natten. Og vi som kjente den sprudlende vitaliteten hans skjønner så lite, inntil det ufattelige demrer for oss, at noe er lukket igjen. At vi også har mistet noe i oss selv, at de levende bølgene som strømmet mot oss fra et menneske vi var glad i er stilnet av.

Vedlegg til artikkelen:

Ivar Fjærtoft ble gravlagt fra heimen på Nørve. Det var vakkert smykket med levende blomster og kranser, og hjemmet var fylt av slekt og venner, og representanter fra stat og kommuner var møtt fram for å vise avdøde sin siste ære. Et overveldende stort følge var med til Øvre Gravlund der jordfestelsen fant sted, skrev Sunnmørsposten. Res.kap. With talte og nevnte spesielt at Ivar Fjærtoft var en arbeidsglad mann, de store og krevende oppgavene han ble satt til å skjøtte, løste han til alles tilfredshet. – Han så alltid stort på arbeidsoppgavene. For ham var det om å gjøre sin manndoms plikt. Derfor vil hans navn leve videre. Midt i vemodet for alle dem som er samlet rundt avdødes båre, er det godt å vite at det er noen som har ord som trøster- det evige liv.

En rekke kranser ble lagt på båren bl.a. fra fylkeskommunen, Borgund kommune, Giske kommune, Borgund sparebank, Norges Lensmannslag ved lensmann Ole Barman, Statens vegvesen og Aalesunds Frimurerloge, og for øvrig var det et veld av kranser fra privat-personer, institusjoner og foreninger.

Ivar og Ediths etterkommere

E11      Maria Fjærtoft Alvik     14.04.1916 i Berlevåg – 09.03.1975 i Ålesund

Gift 1944 med Thor Alvik  01.01.1915 i Ålesund – 13.10.1985


E111    Per Anton Alvik                  f: 07.06.1945 i Ålesund

Gift 1967 med Åshild Carlson       f: 04.04.194


E1111  Tor Alvik                            f: 07.06.1968 i Ålesund

E1112  Aleksander Alvik                 f: 23.09.1971 i Ålesund


E112    Torstein Alvik                     f: 22.01.1950 i Ålesund

Gift 1971 med Tove Lundquist  f: 15.06.1949


E1121  Terje Alvik                          f: 19.05.1972 i Bergen

E1122  Vidar Alvik                           f: 13.02.1975 i Bergen

 

E12      Inger Fjærtoft Kongshaug     f: 13.04.1918 i Berlevåg – 19.12.2004 i Ålesund

Gift 11.08.1941 med Guttorm Johannes Kongshaug 09.11.1910 i Ålesund – 29.06.1983. 


E121    Edith Kongshaug Sæbø          f: 10.08.1943 i Ålesund.

Gift 18.03.1967 med Roar Edvard Sæbø  f: 12.03.1936 i Volda.


E1211  Jon-Runar Sæbø                      f: 19.08.1973 i Oslo

Gift 09.06.2012 med Monica Åsvold   f: 15.02.1977 i Bærum

       

E12111    Helle Sæbø                        f: 24.09.2002 i Bærum

E12112    Eline Sæbø                         f: 17.12.2004 i Bærum

       

E1212  Inger Marie Sæbø                    f: 20.12.1976 i Oslo

Samboer med Rune Hellekleiv f: 10.01.1971 i Bærum

 

E12121  Audun Sæbø                          f: 30.11.2013 i Bærum      


E122    Grete Kongshaug Liseth          f 12.05.1945 i Ålesund – 19.08.1996 i Bergen 

             Gift 21.02.1970 med Edgar Liseth  f: 31.07.1947 i Bergen. 
 

E1221  Endre Liseth                             f: 12.09.1970 i Bergen

Gift med Stine Gaaseide Røsås f: 01.11.1975 i Bergen


E12211    Sondre Liseth                        f: 30.09.1997 i Ålesund

E12212    Vegard Liseth                        f: 13.02.2000 i Bergen

E12213    Ane Kristine Liseth                f: 25.06.2004 i Bergen


E1222  Jørn Ivar Liseth                         f: 18.12.1973 i Bergen

Gift 14.06.2008 med Marita Juuhl Taftesund f: 1976


E12212    Oliver Taftesund Liseth          f: 08.01.2003 i Bergen

E12213    Theodor Taftesund Liseth      f : 20.10.2005 I Bergen


E123    Gunnar Kongshaug               f:11.12.1947 i Ålesund – 01.02.2001 i Skien 
 
  
            Gift 28.12.1974 med Anne Magnussen f: 14.30.1953 i Oslo.

Gunnar var teknisk direktør i Hydros Landbruksdivisjon og Anne er bibliotekar. Bosatt i Skien.
(Gunnar er den som har samlet og skrevet alt dette stoffet om Fjærtoftslekta.)

Minneord fra Aftenposten skrevet av Gunnars tidligere sjefer:

Vi har med stor sorg mottatt budskapet om vår kjære kollega, assisterende direktør Gunnar Kongshaugs bortgang. Hydro har i han mistet en særdeles kunnskapsrik dyktig og høyt respektert medarbeider. Til tross for den alvorlige sykdommen som rammet ham, sto Gunnar på for fullt med viktige Hydro-oppgaver helt til det siste.

Etter utdannelse og arbeid ved Norges Tekniske Høgskole begynte Gunnar ved Hydros forskningssenter på Herøya i 1974. Han markerte seg tidlig som en kunnskapssøkende og kreativ ingeniør, og han ervervet gjennom årene imponerende kunnskaper, spesielt innen landbruksområder Han var en ledende drivkraft for forskning, utvikling og anvendelse av ny teknologi og nye prosesser, spesielt innen salpetersyreområdet. Dette medførte en rekke patenter, utmerkelser og, ikke minst, en vesentlig konkurransefordel for Hydros fabrikker - såvel økonomisk som miljømessig. Hans kreativitet omfattet også utvikling av nye produkter, produktanvendelser og forbedret produktkvalitet.

Gunnar var en høyt respektert fagmann innen internasjonal gjødselindustri, og han var en høyt skattet og aktiv bidragsyter innen bransjeorganisasjoner som IFA (International Fertiliser Association), EFMA (European Fertiliser Manufacturing Association) og IFC (International Fertiliser Society). Som eksempler på hans internasjonale anerkjennelse, kan nevnes hans oppdrag som hovedforfatter av kapittelet om "Phosphate Fertilisers" i det verdenskjente "Ullmann's Encyclopedia of Industrial Chemistry - samt den nylige tildelingen av den prestisjefylte "Francis New Memorial Medal" fra IFC. Gunnars brede kunnskapsbasis og store internasjonale nettverk ble et viktig grunnlag for arbeidet med optimalisering av produksjonsystemet da han i 1992 forlot Forskningssenteret til fordel for den operative delen av Hydros landbruksområde.

Som teknisk direktør fikk han realisert en rekke vesentlige forbedrings- og optimal­iseringstiltak i Hydros fabrikker over hele verden. Spesielt verdifull var hans evne til å utvikle nettverk over landegrensene og hans evne til å se sammenhengene langs verdikjeden - fra råstoff via produksjon, lagring og transport fram til sluttbrukeren.

Gunnar hadde en enestående evne til å kombinere teknologi og økonomiske­/strategiske vurderinger fram til riktige beslutninger. Han var Hydros ledende teknolog innen landbruksområdet, med en spesiell evne til å knytte kontakter, finne kreative løsninger og til å få disse implementert. Med bakgrunn i sin store interesse for de miljøutfordringer industrien står overfor, spesielt med tanke på drivhus­gass­problematikken, lanserte han grunnkonseptet for Hydros hydrogenkraftverk - basert på en kobling og videreutvikling av teknologi fra landbruks-, energi- og olje&gass-området. Gunnar hadde en enorm arbeidskapasitet koblet med en stor og ekte arbeidsglede. Han var raus med å dele sine kunnskaper og ideer med andre, og han var en dyktig og høyt respektert leder. Han hadde en egen evne til å jobbe gjennom andre, til å utvikle sine medarbeidere og til å la andre få ta del i den anerkjennelse som ble gitt. Han utfordret og motiverte sine medarbeidere og sørget for å trekke fram det positive i folk rundt seg. Vi vil savne Gunnar som en utømmelig kunnskapskilde som vi kunne øse av.

Vi vil savne Gunnar som en humørspreder og som den evige optimist - alltid søkende etter nye løsninger og muligheter. Vi vil savne Gunnar som "fighteren" som aldri ville gi opp. Vi vil savne Gunnar som en lojal kollega med høy integritet. Mest av alt vil vi savne Gunnar som medarbeider og venn.

Våre tanker går nå først og fremst til Anne, Geir og Camilla som han var så glad i, og alltid så levende opptatt av. Vi føler med dere i sorgen og tapet av Gunnar. Vi lyser fred over Gunnar Kongshaugs minne.   


E1231  Geir Kongshaug                         f: 12.10.1978 i Porsgrunn

E1232  Camilla Kongshaug                     f: 07.08.1980 i Porsgrunn
       
      Samboer med Eivind Bisgaard Sundet
E12321 Klara                                       f: 14.06.2012 i Bærum

E12322 Tallak                                      f: 02.12.2015 i Drammen

E124    Inger Kongshaug                        f: 17.10.1949 i Ålesund

Gift 1.g. 17.08.1974 med Rob Collings fra England

Gift 2.g. 14.10.1988 med Sigmund Røsås f: 02.04.1951

       

E1241  Christopher Kongshaug Collings     f: 11.09.1977 i London

E13      Egil Fjærtoft                    (05.06.1920 i Ålesund – 30.07.1987 )

Gift 1947 med Signe Bøyum                  f: 30.08.1921 i Fjærland


Minneord i Sunnmørsposten etter Egil:

Lensmann Egil Fjærtoft i Borgund og Sula er død, 67 år gammel, bare ett år etter at han trådte tilbake. Han sa fra seg en stor og krevende stilling som han hadde innehatt i hele 31 år. De mange som kjente ham, vet at han lenge har hatt bekymringer med helsa. Likevel blir meldingen om dødsfallet tatt imot med stort vemod - lensmannen var en slik uvanlig likandes kar.

Du er den skværeste sjefen jeg noen gang har hatt! Denne attesten fikk han fra flere tidligere medarbeidere da avskjeden ble markert ved en hyggelig sammenkomst i Ålesund Rådhus i juni i fjor. Her ble han hyllet av målsmenn fra stat og kommune, av polit-ikammer og lensmannslag, og det vanket mange hilsener og mye takk fra de to kommunene der han i så mange år har måttet hanskes med både de vanskelige og mer småmuntre saker. I nær sagt alle konflikter var det et særkjenne for Egil Fjærtoft at han lette etter det lille smilet som ligger gjemt i oss alle og gjør det lettere å leve som vel forlikte. Eller i det minste å tåle hverandre.

E131    Turid Bøyum Fjærtoft                               f: 09.06.1948 i Ålesund

 Gift 1.g. med Hugh Erwin fra USA

 Samboer med Kjell Juliebø                        f: 25.09.1940 i Ålesund


E1311  Liv Ellen Fjærtoft                                      f: 10.07.1975

Gift med: Tor Helseth


E13111    Aurora Tomine                                    f: 17.09.2005 i Ålesund
E13111    Birk                                                   f:
 


E132    Ivar Fjærtoft                                          f: 03.10.1949 i Ålesund

Gift med Marit Høgetveit                       f: 12.06.1949 på Hønefoss


E1321  Silje Høgetveit Fjærtoft                           f: 25.05.1979 på Hønefoss

E1322  Kristin Høgetveit Fjærtoft                        f: 29.07.1981 på Gran

E1323  Sindre Høgetveit Fjærtoft                        f: 08.08.1985 på Gran


E133    Synnøve Edith  Fjærtoft Taxbro               f: 28.10.1956 i Ålesund

Gift med Nils Peter Taxbro                     f: 02.10.1947 i Ålesund

 

E1331  Siri Fjærtoft Taxbro                                  f: 29.01.1988 Ålesund

E1332  Maria Fjærtoft Taxbro                              f: 03.09.1989 i Ålesund

 

E14      Dagny Fjærtoft Fjørtoft                            f: (17.06.1926 i Ålesund - 25.04.2011 i Oslo)

Gift med Arnvid Rolf Fjørtoft (f: 16.09.1923 i Ålesund – 02.11.2002)


E141    Eigil Fjørtoft                  f: - (08.12.1952 i Oslo – 26.08.2004)
            
Gift med Marit Løvseth      (30.03.1952 i Asker – 08.04.2001)

Gift 2. gang med Bente


E142    Jon Arve Fjørtoft                                      f: 22.06.1956 i Mo i Rana

Gift med Grethe Hansen                            f: 13.11.1959 i Oslo. Skilt 2010.

E1421  Kai Rune Fjørtoft                                     f: 19.09.1985 i Oslo

E1422  Janne Cathrine Fjørtoft                             f: 12.11.1989 i Oslo

E1423  Lars Christian Fjørtoft                              f: 04.09.1992 i Oslo


E143    Marit Sigrid Fjørtoft                                 f: 04.04.1958 i Mo i Rana

Gift med Jan Ole Englund                          f: 01.08.1959 i Oslo

 

E1431  Kent-Alexander Fjørtoft Englund f: 21.06.1996 i Oslo


E144    Dag Ivar Fjørtoft                                      f: 10.02.1965 Mo i Rana

Gift med Anita Bråthen                             f: 03.11.1965 i Oslo

E1441  Tommy Bråthen Fjørtoft                           f: 23.07.1989 i Oslo

E1442  Marita Fjørtoft                                         f: 02.09.1992 i Oslo


E15      Edith Fjærtoft Røsæg            f: (16.04.1931 i Ålesund – 13.01.2006 i Steinkjær)

Gift 16.7.1955 med Bård Røsæg            f: 10.08.1931 i Trondheim


E151    Bjørn Olav Røsæg                                    f: 26.06.1964

Bjørn er bosatt i Steinkjær. 

Gift 1.g. med Wanja Fredriksen f: 20.11.1964.

E1511  Silje Røsæg                                              f: 30.05.1989

E1512  Line Røsæg                                              f: 21.6.1993

E1513  Iselin Røsæg                                             f: 14.04.2000


E152    Anne Mali Røsæg Lingen                          f: 10.11.1966

Gift 1988 med Lars Lingen                      f: 03.04.1966


E1521  Ann Karin Lingen                                     f: 17.11.1990

 

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

20.06 | 08:01

Denne om Edvard er fortsatt feil

...
05.05 | 20:19

Onkel Edvard døde 31.07.93 - dødsdat er altså feil. Han bodde i de ti siste årene av sitt liv i Berlevåg. Han var opptatt av alt som skjedde helt til det siste

...
29.03 | 10:36

Hei!

Jeg ser at Hanna Vik Furuseth, E 4121, er oppført med feil fødselsdato.
Hun er født 30.07.1990.

...
12.11 | 10:45

Hei!
Tone Ekerholt som jeg var gift med, døde 24.september 2016
Hilsen E 712 Sverre Nesheim

...
Du liker denne siden