3. Slektsanene til Iver Fjertoft (far til Laurits, Hans og Edvard)

Slektsaner til Iver Fjertoft (far til Lauritz, Hans og Edvard)

Vi kjenner til farsanene til Edvard tilbake til ca. 1550.

1   Ole Fjertoft  (~1550-1603)

2   Jetmund Olsen Fjertoft  (~1590-1650)

3   Ole Jetmundsen Fjertoft(~1620-1690) Gift med Eli Larsdtr. Fjertoft

4   Lars Olsen N. Fjertoft   (~1660-1741)
     Gift med Birte Andersdtr. S. Fjertoft (datter av Anders Hansen på
     Vollen-garden i søndre Fjørtoft). Lars var gardbrukar på nordre    
    Fjørtoft  
   (Ekre, Nystova, Amund gardene).

5  Ole Larsen N. Fjertoft  (1701- 1776)
   Gift med Kristi Haldorsdtr. Nakken (Fiksdal). Vernepliktig i 1746    
   Overtok garden etter faren. Delte garden på sine to sønner. 
   Lars overtok Ivagarden 
   (Ekre + Nystova), Amund (1732-1805) fikk Amundgarden, mens
    søstra Brit (f:1732) ble gift med Lars Hansen i Guttormsgarden på
    søndre Fjørtoft.

6   Lars Olsen N. Fjertoft   (1728-1784)
     Gift med Brite Knutsdtr. N. Fjertoft. Gardbruker på Ivagarden 
     (Ekre + Nystova ) på N. Fjørtoft. Står oppført som vernepliktig i 1746
     med anmerkning: "16 år, er liten av væxt”

7   Iver Larsen N. Fjertoft (1764-1847)
    Gardbruker på Ivagarden. Gift med Anne Anderstr.
N. Fjertoft 
    (f: 25.12.1759).


Barn:

8a        Lars                 f: 1786

8b        Christie            f: 1789

8c        Birthe   f: 22.7.1792

8d        Iver                  f: 1800

8b       Christie Fjertoft         (4.10.1789 på Fjørtoft - )

Folketellingen for 1815 tyder på at Christie ble gift med gutten på nabogarden,
Ole Einarsen    (f: 26.12.1785).

8d       Iver Iversen Fjertoft Rørvik (1.11.1800 på Fjørtoft -18xx på Vigra)

Iver ble gift med Synneve Jacobsdatter Rørvik (f:1802).

De overtok Juste-Pe garden i Rørvika på Vigra etter foreldrene til Synneve. Farmor til Iver kom fra Rørvika.

Sønnen Andreas Iversen (f: 1830) overtok garden. Han ble gift med Oline Eriksdatter (f:1833) og de fikk barna Ivrine (f: 1858), Oline (f: 1862), Jensine (f: 1864).

8a        Lars Iversen N. Fjertoft        (16.11.1786 på Fjørtoft –1834 på Fjørtoft)

Lars var også los. Gift 1815 med Siri Pedersdtr. N. Fjertoft (1795-1867).

Lars var eldste sønn og overtok farsgarden (Iva-garden, senere Ekre).
I følge Sofie Neraal (L11) hadde Lars vært i fangenskap i England, og det er nok riktig. Følgende utdrag fra Harald B. Haram sin artikkel i Sunnmørsposten 22.12.1979 setter Sofies opplysning i et riktig perspektiv:

"Krigane rasa ute i Europa i ufredsåra 1807-1814. Hovudmotstandar til Norge/Danmark var Sverige, foruten England som sperra norske havner for tilførslar av sårt tiltrengte varer som korn, hamp, salt og anna. Hungernauden var stor. Den kulminerte i 1812 då matkornet fraus på jorda og ikke ble mode. Desse åra går det enno fråsegn om som krånketida. Borkebrød og Ibsens Terje Viken kjenner alle til. Det som er mindre kjent er at det også på Sunnmøre var fleire Terje Viken’ar, fiskarbønder som manna ut åttringsbåten og siglde heilt til Danmark etter korn! Somme vart kapra og sat i fangenskap i England – i prisonen som det heitte. Men dei fleiste kom heilskinna gjennom og berga sin dyrebare last i land. I Haram går det enno gjetord om slike ville ferder".

Lars døde bare 48 år gammel.

Kona Siri giftet seg opp igjen med Edvard Olsen fra Skøye (f:1814).

"Onkel" Styrk møtte Edvard da han besøkte Fjørtofta i 1902. Da var han 88 år, blind og "kaarmand i føderaadshuset" på Ekre, bruk nr. 2.

Barna til Lars og Siri:

9a        Iver                 f: 1816 (neste generasjon)

9b        Anne                f: 1817

9c        John                 f: 1824

9d        Berent  f: 1825

9e        Ole                  f: 1828

9b        Anne Larsen Fjørtoft    (1816 - )

Iver lot Anne som hadde pukkelrygg overta farsgarden Ivagarden (Ekre i dag) for at hun skulle bli gift. Hun ble gift med Erik Carlsen Flem (f: 1825) fra Flem. De fikk barna Lars Eriksen (f: 1855) og Edvard Eriksen (f: 1857).

Erik døde i 1867 og enka Anne drev garden videre med god hjelp fra bror Iver og hans sønner Laurits, Hans og Edvard.

Sønnen Lars overtok garden og ble gift med Ellen Hansdtr. (f: 1859).

De fikk barna: Hans (f: 1879), Edvard (f: 1884), Eda (f: 1887), Lars (f: 1889), Karl (f: 1889) og Arne (f: 1900).

9c        John Larsen Fjørtoft     (1824 - )

I følge Gunnar Fjørtoft ble en bror av bestefaren, Ingebrigt gift til en gard i Orvika (i Romsdalsfjorden). Det må være galt minne (Gamle Edvard kom fra Orvika/Helle).

Jeg tror det skal være John som ble gift til gard på Dryna i Midøy (Korsvik)

9d        Berent Larsen Fjørtoft              (1825 - )

I følge Gunnar Fjørtoft ble en annen bror av bestefaren gift på Alvestad (Hildrestranda).

Det må være Berent, men kan alternativt være en Peder Larsen f:1824.

9e        Ole Larsen Longva                   (1828 - )

Oleble gardbruker på Longvaneset da han ca. 1856 giftet seg med enke Tomasine Pederdatter (f: 1818): I 1865 besto familien av 4 stebarn og 2 egne barn: Elisabet (f: 1857) og Petrine (f: 1859).

9a        Iver Larsen N. Fjertoft             (1816-1901)                  Se neste kapittel.

Gift 1846 med
Størkine Marie Hansdtr. Harnes           (1823-1866)

Iver og Størkine fikk 3 barn:

L:        Laurits Britanus          (08.06 1847 – 16.04.1910)

H:       Hans    (1850 – 1909)

E:        Edvard Jonas (21.05.1855 – 14.12.1934)

 

Anetavlen

Nedenfor viser slektsanene til Iver. Fire generasjoner er vist her:

Slektsanene til Ivers far Lars (nr.8a) kom fra Fjørtofta, Brattvåg (Synnaland), Vatne (Nakken), Flemsøya (Flem), Haramsøy (Ulla), Vigra (Rørvik, Molnes) og Sandøya (Røsok).

Iver sin mor, Siri Pedersdtr. (1795-1831) kom fra Ulla på Flemsøy hvor faren var los og gardbruker. Anetavlen viser at Siris foreldre, besteforeldre og eldre aner kom fra øyene: Lepsøya (Lausund, Kjerstad), Haramsøy (Ulla, Aakre) og Flemsøya (Flem, Nogva), Vigra (Rørvik, Molnes, Roald) og Sandøy (Røsok).

Slekta til Iver i seks generasjoner bakover kommer fra øyene i havgapet, med to unntak: Kirsti fra Vatne ble gift med gardbruker Lars Olsen N. Fjertoft og Jon Knutsen fra Brattvåg ble gardbruker på Ulla.



Slektsanene til Iver

Slekta etter Laurits Britanus Iversen Fjertoft (L)

Slektsanene tilbake til Vikingtiden / Slektsbånd til siste kongen på Sunnmøre:

Da jeg var yngre, moret jeg meg med å finne anene tilbake til Vikingtiden. Jeg bygde på flere kilder.

Finvid Fudn

ca. 850

Thorarin Bullibak

Arnvid var den siste kongen på Sunnmøre før rikssamlingen. Han ble nedkjempet av Harald Hårfagre

Arnvid Thorarinsen.

 

Arnmod Arnmodsen.

Arnrnod var jarl. Han var også en av høvdingene til Håkon Jarl i slaget i Hjørungavåg ca. år 986

Arne Arnmodsen

Arne var en ansett "lendersmann" med hovedsete på Giske. Han var en god venn av Olav den Hellige. Arne var gift med Tora Torsteinsdtr. Galge, og det er sannsynlig at han fikk Giskegodset gjennom dette giftemål.

Thorberg Arneson

Thorberg var herre på Giske allerede år 1025. Han var gift med Astrid Erlingsdtr., datter av Erling Skjalgson på Sola. Deres datter Tora ble gift med kong Harald Sigurdsson (far til Olav Kyrre og bestefar til Magnus Barfot). Den andre datteren Jurunn ble gift med "stallaren" til Harald Hårdråde, som het Ulv Uspakson og som stammet fra den Rogalanske kongeætt.

Ogmund Thorbergsen

Ogmund overtok som herre på Giske da hans bror Eystein Orre falt i slaget ved Stanford Bridge i år 1066.

Skofte Ogmundsen

Skofte var herre på Giske, søskenbarn til kong Olav Kyrre og gift ned Gudrun som var datter til Tord Folesen. Høsten 1102 reiste Skofte på korsferd mot tyrkerne sammen med sine tre eldste sønner. Skofte sies å være den første nordmann som seilte gjennom Gibraltar (1103). Han døde samme år i Roma, og de 3 sønnene døde også på ferden. Yngstesønnen Pål arvet dermed Giskegodset.

Pål Skoftesen

Pål var herre på Giske, men bodde vistnok mye på Aure i Sykkylven hvor hans datter ble gift. Pål var gift med Sigrid Torkelsdtr. på Fugl (Aurland i Sogn) eller/og en Ranghild.

Ingeborg Pålsdtr.

Ingeborg ble gift med Kolbjørn Olavsen på Grebstad i Sykkylven. Giskeætten ble sittende på Giskegodset i fire generasjoner til, før den døde ut på mannsiden.

Sigrid Kolbjørnsdtr.

Hun var gift med Jon Asgautsen på Sylte i Valldal

Arne Jonsen Korsbrekke.

Han var gift med Solveig som var datter av Gamel på Velle og Tora Gudbrandsdtr

Magnhild Arnesdtr.

Hun var gift med Bård på Barstad.

Bård Bårdssen Barstad

Han var gift med Ragnhild Halvardsdtr. Lid

Jon Bårdsen

 

Bård Jonsen Synes.

Bård giftet seg med Gudrun Torsteinsdtr. Giske. Hun har også sine ættelinjer tilbake til Finvi, men gjennom en annen av Arne Armodsen sine sønner (nr 5). I 1403 er det nevnt at de solgte det som Gudrun eide i Tunheim i Vannylven

Jon Bårdsen Synes

Han kjøpte i 1429 en del av i Synes og i 1422 fire spanns leie i Huseby i Todalen (Stangvik). Jon hadde fem sønner etter arveregisteret i 1485.

Bård Jonssen Synes

Han er nevnt som lagrettemann i 1495, 1516 og 1545.

Eiliv Bårdssen Synes

I 1526 hadde han en del av Synes. Han var erkebiskopens "sætesvein".

Jon Eilivsen Synes

 

Per Jonsen Ulla

 

Persdtr.

Hun var gift med Erik Jonsen Ulla. Erik hadde fire sønner og to døtre. Han eide flere gårder som barna delte seg i mellom da Erik døde i 1589. Erik hadde sine aner både fra Kane-ætten og Hvit-ætten.

Saxe Eriksen Ulla

Det var dårlige tider i landet da Saxe levde.

Erik Saxesen Ulla

(ca. 1590-1660).

Saxe Eriksen

Ulla (ca. 1630-1690) g.m. N. Iversdtr.

Birgitte Saxesdtr

.(ca. 1665- ) Hun ble gift 1692 med Iver Rasmussen Rønstad (1659-1717).

Jon Iversen Rønstad

(ca. 1700-1740). Jon ble gift 1727 med Ragnhild Larsdtr. Molnes (1699- ). Jon var gardbruker på Rønstad.

Birte Jonsdtr.

(1739-1815). Birte ble 1758 gift med Anders Olsen Rørvik (1731-1802).

Anne Andersdtr.

(1760-1827). Anne giftet seg med Iver Larsen Fjertoft (1764-1847). Iver var gardbruker på nordre Fjørtoft.

Lars Iversen Fjertoft

(1786-1834). Lars ble gift med Siri Pedersdtr. Ulla (1795-1867). Lars var gardbruker på farsgarden. Siri var datter av los og gardbruker Peder Rasmussen Ulla.

Iver Larsen Fjærtoft

(1816- 1901).

Slektsaner tilbake til futen Gunnar Hvit

Slektsaner tilbake til futen Gunnar Hvit

Gunnar Thoraldesen Hvit

Gunnar var fehird (fut) i Bjørgvin rundt 1340. Hans embetsområde strakte seg fra Ryggjarbit til Stad pluss Hålogaland og Finnmarken. Han førte tilsyn med kronens gods og krevde opp landskyld og avgifter. Det var rike og gode år i Norge på disse tider. Gunnar eide også noen gods i Eiker og Vestfold

Sigurd Gunnarsen Hvit

Sigurd satt som ridder og godseier i Eiker. Han hadde gods strødd utover Buskerud og Telemark.

Thoralde Sigurdsen

Thoralde var gift med en Ragnhild. Han ble et offer for det økonomiske sammenbruddet som fulgte av svartedauden og han mistet sitt adelskap. Ragnhild antas å være søster til Gudrun som var gift med Bård Jonsen Synes. Da Gudrun døde ble Thoralde gift med Adalis Erlingsdtr. fra Tolstad i Vågå. Denne Gudbrandsdals-ætt hadde mange gods, og det var disse eiendomsinteresser som førte hans etterkommere til Nordmøre. Med dette ekteskap fikk Thoralde sitt adelskap tilbake og han ble medlem av Norges rikes råd (var med på en rekke viktige avgjørelser da dronning Margareta regjerte). I 1397 ble Thoralde slått til ridder i Kalmar. Han døde i 1403. Adalis som var mye yngre enn Thoralde levde ennå i 1437

Trond Thoraldesen

Trond må være sønn av Ragnhild og han er født rundt 1375-1380. Han ble boende på Bremsnes på Nordmøre. Han eide en del jordgods. Han var også erkestolens rådmann. To av hans sønner er kjent, den ene som het Olav Trondsen ble erkebiskop i Nidaros etter Aslak Bolt. Den andre sønnen het Ivar

Ivar Trondsen

Ivar (~1400- ~1490). Han ble således en gammel mann på ca. 90 år. Ivar kjøpte svært mange garder på Nordmøre. Han "samlet" på gods og hadde ca. 20. Hans hovedgard var på Aspa i Frei. Ivar ble kirkens (erkestolens) ombudsmann i 1475. Fire av barna til Ivar er kjent. Gaute ble erkebiskop i 1474 og var det i 36 år. Trond ble "kannik" og sogneprest på Tingvold, siden ble han domkapitlets decanus. Ingeborg ble stammor til Trygge-ætten på Nordmøre. Den eldste sønnen het Jon.

Jon Ivarsen

Jon ble også en gammel mann. Jon drev vist nok Veidholmen på Nordmøre før han overtok farsgarden på Aspa. På Veidholmen ble det den gang drevet fiskeeksport og handel. Jon er nevnt i 1504 da han overdro en del av sitt gods til sin sønns sønner Arne og Trond. Jon var gift med datter til Gaute Nilsson Kane. Med dette giftemål kommer den kjente Kane-slekta inn i ætta, og dermed en del gods

Arne Jonsen

Arne bodde sannsynligvis på Grip hvor han drev fiskeeksport og handel. Arne var domkirkens rådmann. Da Arne døde delte sønnene Trond og Jon alt hans gods, blant annet Nesje gard i Romsdalsfjorden. Jon bosatte seg på Ulla.

Jon Arnesen på Ulla

Jon bodde på Ulla (nevnt 1520). I 1504 kjøpte han en del av Nesje av sine søskenbarn, og 1513 eide han hele Nesje. Han hadde sønnene Erik og Guttorm. Guttorm bosatte seg på Synes og Erik på Ulla

Erik Jonsen på Ulla

Erik tok over farsgarden på Ulla. Han var gift med datter til Per Jonsen Ulla som kom fra Giske-ætta. Erik hadde 6 barn som vi kjenner til, nemlig Tore på Småge, Saxe på Ulla (hans linje følges i den andre listen), Anders i Vaksvik, Jon på Ulla, Inga på Blindheim og Gunhild i Løfsund. Erik eide flere gårder, og da han døde solgte barna dem seg i mellom

Tore Eriksen på Småge

Tore bodde på Småge i Aukra, men han hadde også odelsjord på Sør-Nesje. Han ble i brev i 1590 nevnt som en edsvoren mann. I hans dager var det nødsår med kraftig prisstigning

Erik Toresen på Nesje

Erik var odelsmann på Nesje (nevnt 1623). Han er også nevnt som lensmann i Fanne i 1640. Tre av barna er kjent, nemlig Lars på Landre, Marita på Sør-Nesje og Anne på Myklebust.

Anne Eriksdtr

Anne døde ca. 1690. Hun ble i 1681 gift med Rasmus Rasmussen Myklebust (ca.1616-1698). Rasmus var den rikeste mann i Haram, og han var sterk og klok og var god til å skrive, lese og føre regnskap foruten at han var en drivende mann på sjø og land. Han var lagrettemann i årene 1667-1693. Rasmus var sønn av Store Rasmus Myklebust (opprinnelig fra Vartdal). Rasmus reiste flere ganger til kong Fredrik III i København og klaget på de korrupte embetsmenn som slo under seg garder og som på slike måter forsøkte å gjøre seg rike i en fart. Saken kom opp i herredsdagene i Kristiania, men kongen var forhindret i å møte pga. krig og Store Rasmus ble dømt som opprører til tross for at han hadde med seg et forseglet dokument med over 100 underskrifter. Rasmus var da en gammel mann, og det vites ikke om han døde på Akershus. Det ble reist en bauta over han på Myklebust.

Erik Rasmussen på Røsok (1645-1727).

Erik ble gift med Guri Jonsdtr. Røsok (d. 1678).

Ragnhild Eriksdtr.(1676-1746).

Ragnhild ble gift med Peder Pedersen fra Farstad (1652-1710). De ble gårdsfolk på søndre Fjørtoft

Mali Pedersdtr. (1699-1768)

Mali ble gift med gardbruker Knut Jonsen Ulla (1694-1758).

Birte Kuntsdtr.(1732-1777).

Birte ble gift 1755 med Lars Olsen Fjertoft (1730-1784). Lars overtok farsgarden på nordre Fjørtoft

Iver Larsen Fjertoft (1764-1847).

Iver ble gift med Anne Andersdtr. Rørvik (1760-1847). Iver var gardbruker på farsgarden

Lars Iversen Fjertoft (1786-1834).

Lars ble i 1815 gift med Siri Pedersdtr. Ulla (1795-1867). Lars var gardbruker på farsgarden.

Iver Larsen Fjertoft (1816- 1901).

 

 

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Elene Schou Straumsheim | Svar 03.09.2016 13.21

Lurer på om det er slektskap mellom Straumsheim- og Fjørtoftslektene? Min far var Edvard Neraal.

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

I dag | 08:01

Denne om Edvard er fortsatt feil

...
05.05 | 20:19

Onkel Edvard døde 31.07.93 - dødsdat er altså feil. Han bodde i de ti siste årene av sitt liv i Berlevåg. Han var opptatt av alt som skjedde helt til det siste

...
29.03 | 10:36

Hei!

Jeg ser at Hanna Vik Furuseth, E 4121, er oppført med feil fødselsdato.
Hun er født 30.07.1990.

...
12.11 | 10:45

Hei!
Tone Ekerholt som jeg var gift med, døde 24.september 2016
Hilsen E 712 Sverre Nesheim

...
Du liker denne siden